|
Bilder som læringsressurs ?
- Bildekulturens mer usynlige
læringsbetingelser, eller de visuelle
kommunikasjonsvilkårene i den digitale
tidsalder, utfordrer læringsarbeidet daglig.
Hvor tydelig bør da bildebasert undervisning
og visualisering bidra til å legge til rette
for andres læring, eller til selv å ta et mer
effektivt ansvar for egen, spør Marek Wielgosz.
Han er pedagogisk filosof, visuell
didaktikker og veileder i visualiseringsmetodikk,
hjelper frem didaktikkforståelsen for høyrehjernens
produktivitet - læringssamfunnets bildespråk som
fremtidens standard for metaspråk.
Hva mener du om utdanningssystemets nye
læreplaner med fokus på sammensatte tekster?
- Verdenshistoriens aller mest omfattende orientering
mot ytre bilder, herunder misforholdet mellom visuelle
inntrykk og uttrykk, skjerper ikke i seg selv vårt
pedagogiske blikk på læringsbetingelsene. Lærernes
yrkessosialisering, med en utdanning hvor alt for mye
teori forblir teori på ordenes premisser, vanskeliggjør
visualisering og reflektert søken etter praktisk
pedagogisk bildebruk, klargjør han.
En pedagogisk veileder høres forståelig ut,
men hva driver en visuell didaktiker med
- Lærere som bruker litt tankeflid på visuelle
oppgavestrategier, for hver gang de går fra bilder
til pedagogikk eller fra læringsmål til bilde-
aktiviteter, er visuelle didaktikere.
- En visuell didaktiker må ikke forveksles med
en estetiker. Mange bilder og bildeaktiviteter
fungerer fint pedagogisk uten å være estetisk
optimale. En visuell didaktiker har pedagogisk
respekt for forholdet mellom indre og ytre bilder.
Ja, er fortrolig med bildespråkets stimulering av
emosjonell intelligens som utgangspunkt for bedre
læring og personlig vekst, svarer han.
Hva mener du med visuell didaktikk
- Visuell didaktikk sammenfatter det jeg kaller for
læringens visualitet - eller den kontinuerlige videre-
utviklingen av bildespråk som læringsspråk, lærings-
metodisk bildebruk og didaktisk design.
- Det innebærer gradvis foredling av eksisterende
praksis i retning av både utforming og fremføring
av pedagogiske bildepresentasjoner og flere
visuelle oppgavestrategier, stråler han
ansiktsspråklig.....
Hva innebærer reflektert visualiseringsmetodikk?
- Det er mulig å gjøre seg stadig mer tilgjengelig for
suksess. Men behøver ikke i seg selv å fremme bedre
visualisering. Ny kunnskap om visualisering tar ikke lang
tid å spre. Pedagogisk bildekommunikasjon i praksis krever
litt mer. Læringspsykologisk organisasjonsutvikling som
nyttig metaarbeid via reflektert bildebruk, enda mer.
Tenk på en jobbannonse, uten at evnen til både muntlig
og skriftlig presisjon blir nevnt. I fremtiden vil det
bli mer uvanlig å unngå bildespråket. Stadig flere vil
ønske seg god visualisering, forenkler han.
Hva får en oppdragsgiver ut av dine tjenester
- Mener du bilder i læringsarbeid eller personlig vekst som indre arbeid?
Visuell læringspsykologi i pedagogisk virksomhet.
- Holder vi oss til bilder i læringsarbeid, blir svaret pedagogisk
utvikling som reflektert lærerdyktighet på visuelle premisser. Å
forene pedagogisk veiledning med visuell didaktikk er mulig. I respekt
for bildespråk som læringsspråk vil visualisering stå sentralt i
all læringsutvikling, fortsetter han.
Hva med visuell endringspsykologi i indre arbeid?
Fenomenet visualisering åpner for intuitiv åpenhet og emosjonell intelligens.
Det høres fint ut med bilder som frigjørende klarhet for hjertet, men hva ligger
i stimulerende utfordring av den enkeltes personlige bildespråk til fordel
for et mental symbolspråk, legger han til med undrende glede.
Kan du gi noen eksempler på visualisering
- eller visuelle hensyn i utviklingsarbeid
- La oss ta for oss fotball. Drillos utvikling av
sin praktiske yrkesteori som trener er utenkelig uten hans video-
observasjoner. Utten videoanalyse, ingen Drillo. I både intern
og ekstern kommunikasjon er visuelle hensyn mulig. I lærende
organisasjoner bør bildespråket fungere som pedagogisk
smøremiddel for forbedring av intern kommunikasjon.
- Forretningsideen til Visuell Refleksjon hviler på visuell didaktikk,
på det å hjelpe andre med å finne synergien mellom visualisering og valg
av læringsmåter eller utviklingsveier i og utenfor privatlivet,
klasserommet eller bedriften, utdyper han.
Hva bidrar Visuell Refleksjon egentlig til
- Utvikling av menneskelige ressurser og foredling av pedagogisk
arbeid. Vi stiller spørsmål som for eksempel: Hvor raskt bør vi gjøre
oss selv og andre i stand til å anvende ny kunnskap? Hva innebærer
inspirerende bruk av visualisering personlig, pedagogisk og organisatorisk?
- Ikke bildebruk som en suksessfaktor i mestring av endrings-
prosesser, men som noe selvsagt i lærende organisasjoner
og person i vekst, svarer han autoritetsrolig.
Visuell refleksjon som standard for metaspråk?
- Den svenske kongefamilien har alltid hatt et greit
forsprang på resten av samfunnet i bruken av bilder for å eksponere
og befeste sin egenverdi. Svenskekongen i vår kulturtid, kong Carl XVI
Gustav, er faktisk den aller første i kongerekken som har tatt en visuell
utdanning og som selv fotograferer mye.
- Det handler om å vinne kongeverdigheten over sitt eget liv,
doserer han visjonært.
Læringssamfunnets bildespråk høres meningstungt ut.
- Sant nok, meningspotensialet er stort. Pedagogisk veiledning
i bildekommunikasjon, mellom visuell didaktikk og utvikling av visualiseringmetodikk, samler jeg i begrepet læringssamfunnets
bildespråk. Det handler om bilder i læring, bildebruk for læring eller
bildespråk som læringsspråk. Visuell læringsrefleksjon er nøkkelen
til all utvikling, smiler han forsiktig.
Er det ikke lenger godt nok med ord?
- Ord er fortsatt avgjørende via bildeaktiviteter som
læringsaktiviteter. Bilder og læring
handler om de gode broene fra bilder til det
muntlige, skriftlige og bildespråklige, og
motsatt. Gode møter mellom bilder/ord og ord/bilder
må økes, ikke bare av læringspsykologiske hensyn,
men også på grunn av de rådende læringsvilkårene:
Vi lever tross alt i bildeforbrukets tidsalder,
i en meget omfattende orientering mot ytre bilder.
Pedagogiske debatter om undervisningskvalitet, uten
forankring i det grunnleggende misforholdet mellom
visuelle inntrykk og uttrykk, vil fortone seg som
"det å klø på grunn av lus, men ikke ha råd til såpe".
- Uansett, og kanskje aller viktigst: Det er hele
tiden mulig å utvikle bedre forsøk på å utfordre
det uforståelige presist, konstaterer han.
Hva gjør det visuelle - som pedagogisk og personlig
bildespråk - i læring og selvutvikling så utfordrende
- Visuelle læringspremisser kan, men bør ikke, knyttes til
bestemte fag eller pedagogiske retninger. Hvordan
kommer vi da videre fra slitte uttrykk som for eksempel
"bilder selger" eller "Et bilde sier mer enn tusen ord"?
- Hvordan reduserer vi skillet mellom verbalspråket og
skriftspråket "kontra" bildespråket? Hvilke grenser
er det for hva hvert av disse språkformene tillater?
Hvor presist bør vi svare på hvordan språk og tenkning
henger sammen: Den språkpsykologiske gåten "stikker
sitt hode" frem; hvilken språkform - eller hvilket
forhold mellom språkformene? ..........(pause)
- Det universelle savnet etter å vite hvordan sjel
og bevissthet er mulig, fører oss inn i identitetens
mysterium. Jeg-ets gåte handler om indre bilder, om
ditt og mitt emosjonelle bildespråk, sett i forhold
til utviklingen av vårt ytre bildespråk. Den ikke-
verbale dybden i enhver av oss, høyrehjernens
intuitive produktivitet, er til for å brukes både
endrings- og læringspsykologisk, erkjenner han.
Har du et bilde på det?
- Et velvalgt bilde, brukt rettidig, gjerne en
liten serie med bilder som utfyller hverandre
pedagogisk, utvikler ikke bare fortåelsen, men
selve måten å tenke på. Joda, jeg både
forenkler det vanskelige med bilder og hjelper
andre med hvordan de selv kan gjøre det: Klart
det er mulig å visualisere dynamisk
kompleksitet og organisasjonsklarhet enklere!
- Men det er ikke bare snakk om "gullkanta"
digitale presentasjoner. Bildebruk som hjelpe-
struktur for lærerens muntlige presisjon, eller
støtte for formidlerens prestasjon, kan ta flere
former, avhengig av hensikten med å visualisere.
En eller flere tavletegninger, med litt pedagogisk
fargefokus, samler felles oppmerksomhet om det
viktige på en fin måte.
- IKT, Internett og digital kompetanse via pedagogisk
visualisering, vil gjøre læringsopplegg lettere, mener han.
Visuell didaktikk på tvers av fag høres bredere
ut enn mediepedagogikk. Hva er grunnen til at
Visuell Refleksjon sponset den nordiske medie-
konferansen i Bergen, året 2002
- Konferansen hadde et dannelsesperspektiv på
medier og mediefag, et fagspesifikt siktemål,
ja. Dannelse, herunder identitetsdannelse,
forutsetter kanskje en mye mer selvfølgelig
grad av tverrfaglighet enn det mange lærere
er fortrolige med, forklarer han.
Kan du formulere et norskfaglig konferansebidrag i dag?
- Visuell refleksjon mellom bildespråkets historie og mediepsykologi.
Eller bare: "Ta et bilde og bruk det straks - pedagogisk".
Etter ti års pedagogisk entreprenørskap, tilbyr
Visuell Refleksjon utviklingskurs og flere pedagogiske
tjenester mellom visuell retorikk og didaktisk refleksjon.
- Mine veiledningstjenester har gitt meg bekreftende
erfaringer fra praksisnær utvikling av visuelle lærings-
prinsipper. Særlig når kursdeltagere flytter grensene for hva
som er mulig med gleden i behold.
..... som for eksempel?
- Læringsgleden over å ha flyttet indre grenser,
mestringsgleden over å kunne fungere veiledende i
visuelle læringsforløp, eller begeistringen over å
ha animert frem pedagogisk klarhet, tilføyer han.
Vil læring gå i stå uten Visuell Refleksjon?
- Nei, men uten reflekterte praktikere vil læring
gå meningsløst på tomgang. Utvidelsen av tekst-
begrepet handler ikke bare om flere bilder, men
snarere om vårt bildesyn. Dernest om hvordan
flere bildeaktiviteter kan styrke respekten for
forholdet mellom indre og ytre bilder.
- Det er behov for stadig bedre utvikling av
synlige kriterier for visualisering. I praksis
er det mulig å øke synergien mellom bilder i
læring og bilder i personlig vekst. Bildespråk
og bildeaktiviteter som utviklingsspråk og lærings-
aktiviteter vil i fremtiden kunne foredles via visuell
refleksjon som stimulerende standard for metaspråk
og utfordrende forutsetning for kvalitet i metaarbeid, insisterer han.
|
